Jul og slikt

Dette er, mer eller mindre, en reprise av fjorårets innlegg, men gode ting kan vel ikke sies for ofte (selv om jeg gjør det).

Line, og du, Kåre , kan bare stoppe å lese: Jeg vet jo at dere leste dette i fjor. Det er ikke så mange endringer 🙂

Resten tror jeg nok ikke leste dette. Enten hadde dere ikke tid (ha, ha), eller så overså dere disse vektige ordene.

Julegaver
Ja, er det ikke typisk: Nå prøver organisasjoner som «Framtiden i våre hender» å ødelegge jula i år igjen. Ta vekk den store gleden man har ved først å stå i lang bilkø for deretter å kjøre rundt i (minst) en halvtime i et parkeringshus tilhørende et kjøpesenter for å finne en plass til å parkere. Gå i kø og kjempe seg til sin rettmessige plass foran kassene (litt frekkhet og spisse albuer hjelper godt).
Jeg pleier alltid å starte med å handle julegaver på en lørdag langt ute i desember for å få med meg denne gode stemningen. Dette er jo hva julen egentlig dreier seg om. Jeg elsker jo å gi! Men da må man få med seg hele pakka (dere tok den, ja!).
I år ble det forresten også noen hjemmesnekrede gaver, hvis det er lov til å kalle dem det: Hadde noen tomme flasker stående som jeg ikke fikk pantet. Tok noe rødt kreppapir rundt dem, lagde et kremmerhus av samme stoff med en liten bomullsdott på toppen som jeg limte over tuten, litt bomull rett under kremmerhuset og voilà: Der sto jammen nissefar sjøl! Den tenkte jeg blant andre hu mor ville sette pris på . Trengte egentlig ikke noe annet, vet du. Hadde det meste, og dessuten var jo jeg der. Må innrømme at hun sippet litt (hadde nok forventet litt av det som sto på ønskelisten), men pytt, pytt: Slikt går over…

Julebakst
Hjemmelagde småkaker ble det ikke noe av i år. Ærlig talt! Når Rema 1000 og andre selger kaker til ei krone boksen (eller noe i nærheten av det): Hvem vil vel bake selv?

Juletre
Vi har alltid hatt et grønt juletre, av typen gran, av typen avhogd, av typen «kjøpt i siste liten». I år sa jeg at jeg gjerne vil ha en annen farge. Ragnhild maler jo så pent, så jeg kjøpte en boks spraymaling som hun kunne bruke på treet (oransje farge, så vi fikk litt Bymisjonsstemning i heimen i jula). Jeg kjøpte inn treet tidlig i desember, for jeg tenkte at det ville holde seg helt fint hvis det ble sauset inn med litt spraymaling. Malingen vil jo dessuten fungere som lim også. Kanskje vi til og med kunne bruke det samme treet flere år på rad, og bare endre farge ettersom vi ble lei den gamle fargen? Men kona mi likte ikke den tanken, så jeg måtte jammen meg ut for å kjøpe et nytt grantre bare ett par dager før julaften. Snakk om ressurssløsing!

Annen mat og drikke
Det er jo så mye mat som mange mener hører jula til. Vi har snudd litt på det, og begynte også tidlig i høst med svineribbe og tilhørende herligheter, pinnekjøtt, fårestek, juletorsk, kalkun, lutefisk og masse godt pålegg som vi tidligere oftest bare har kjøpt inn til jul. Heldigvis er juleøl og julebrus også begynt å komme tidligere og tidligere i sesongen. Dette spiser (og drikker) vi da, dag ut og dag inn utover høsten. Gjett om vi blir lei?
Julaften var vi SÅ glade for at vi kan få unne oss ei real brødskive av ukegammelt brød med litt mugg, lettmargarin og noe enkelt pålegg på morgenen (holdt egentlig med litt margarin på, men den må gjerne til for å dekke litt over muggsmaken).

Da vi kom for å feire jul sammen med resten av familien i Drammen, var vi så mette og trette at vi bare ba om ei seng å hvile i…
Dette er hva jeg kaller alternativ jul og en skikkelig protest mot all den kommersielle julefeiringen.

Gaveønsker
Her er en god gaveidé som jeg tenkte å dele med dere:
Også i år var intensjonen at jeg skulle tenke litt på miljøet, så jeg ønsket meg en parkeringsplass ved jobben første halvår i 2016. Tanken var: Jeg kjører inn til jobben hver dag i første halvår, og spyr ut en masse gasser en stund, og i andre halvår begynner jeg å bruke kollektivtransport. Da bidrar jeg helt sikkert til de «klimakuttene» Norge tenker på å gjøre (det skal jo ikke koste noe).

Gavmildhet
Jeg jobber jo inne i sentrum, men det er ikke så ofte jeg går innover til de mest sentrale strøkene rundt Karl Johan og Jernbanetorget. Når jeg skal hjem blir det som oftest å gå rett nedover forbi Operaen til busstoppet i Bjørvika.
Her om dagen hadde jeg likevel greid å forville meg bortover til Karl Johan, og der kom det ei hyggelig smilende dame bort til meg og skranglet med mynter i et pappkrus. Jeg smilte tilbake, og tenkte at dette var jo vennlig gjort. Ville jo ikke skuffe henne, så jeg stakk hånden opp i pappkruset og fisket til meg en neve mynter. Men da fikk hun et helt annet uttrykk i ansiktet og begynte å gestikulere og si noe på et språk jeg ikke forsto. Jeg skyndte meg bort: Hva i all verden hadde jeg gjort som forårsaket en slik forandring? Det får jeg sikkert aldri svar på.

Merk pakkene du gir!
Vi får tilsendt pakkelapper fra opptil flere organisasjoner. Tidligere hadde vi «munn- og fotmalende kunstneres forening» eller noe slikt som velvilligst sendte oss julekort vi kunne bruke, uten ekstra kostnad for oss (bortsett fra frimerke). Disse har vi ikke fått noe fra på mange år nå, så enten må Ragnhild lage julekortene selv eller så må vi kjøpe dem for surt opptjente penger.

Men nå får vi heldigvis iallfall pakkelapper tilsendt uten å ha spurt noen…
En stor takk til dere som sender pakkelapper til oss slik at vi ikke trenger å bruke penger på dette. Forstår ikke egentlig hvorfor det sendes med et brev og en innbetalingsgiro: Brevet leser jeg ikke uansett, og det er jo ikke noen grunn til å betale en «frivillig» giro, så dere kan gjerne slutte å sende begge deler (vil tjene litt porto på det, skulle jeg tro).
Tidligere har jeg, eller rettere sagt Ragnhild (hun er jo kunstneren av oss), måttet lage pakkelappene av gamle skoesker eller tilsvarende (helst litt stiv papp) som vi festet til pakken med juletau.
I år trengte jeg/vi ikke å gjøre jobben med å lage pakkelappene. Dette setter jeg veldig pris på:
Tusen takk!

Julebrev
Lurte litt på om vi skulle forsøke å spare portoen til julebrevet som Ragnhild sendte ut med posten i år: Sette mottakers navn og adresse på baksiden av konvolutten som avsender, og en fiktiv adresse på forsiden som mottaker. Da vil vel brevet bli returnert på grunn av «adresse ukjent» eller noe sånt? Det som kan skje i verste fall er jo at julebrevet ikke kommer frem. Et annet alternativ er vel kanskje at mottaker (dvs den som er satt opp som avsender) blir belastet med gebyr på grunn av manglende frimerke. Skjer det siste får vi jo i det minste spredd litt på utgiftene. Det må vel være rettferdig nok?

Flyktninger
Det er så mange i dag som snakker om flyktninger. Her greier jeg rett og slett ikke engang å forsøke å være litt morsom: Det er mange som har behov for vår hjelp og vårt hjerterom. La oss ta imot alle som kommer med respekt og kjærlighet. La ikke egoismen ta overhånd!

Ha en riktig god romjul / gjenstående dager av 2015 og et fantastisk godt nytt år!

Reklamer

Om Svend

Jeg er en av de heldige i verden som har papirer og som ikke risikerer å bli sendt ut fra Norge fordi det begås en urett som begrunnes med tidligere begått urett. Er medlem av MDG (Miljøpartiet de Grønne) i Frogn, og håper at miljø blir det viktigste på den politiske agenda fremover!
Dette innlegget ble publisert i Diverse. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s