Prioritering

Vet ikke helt hva jeg lider av. På så mange områder tenker jeg å gjøre en ting, men på den annen side…
Forstår ikke alltid helt hva som er den «rette» beslutningen.
Enkelte hjerneforskere påstår at en beslutning allerede er tatt før vi bevisst er klar over den – at hjernen, på et vis, jobber uavhengig av den tankerekken vi går gjennom før vi gjør et valg. Det er jo i seg selv litt skremmende: Vi har altså, i følge disse, ingen selvstendig vilje hvor vi tar helt bevisste valg. Hjernen vår jobber litt «på forskudd» og har allerede tatt valgene våre. Jeg finner det vanskelig å tro på dette, og det skal litt mer empiri til før jeg lar meg overbevise om at dette er tilfelle. Jeg tror at vi er ganske så bevisste i våre valg og prioriteringer.

Hos min gamle arbeidsgiver, foretok jeg ikke selv noen prioriteringer (egentlig). Hvor mye en skulle jobbe var (kanskje) i prinsippet selvvalgt, men føltes ikke slik. Jeg jobbet så mye som det ble forventet (og kanskje litt mer).

Nå i disse dager er «min kamp» som følger:
Jeg setter utrolig stor pris på å jobbe for Kirkens Bymisjon. Har aldri gjort noe mer meningsfullt og føler meg ytterst priviligert: Fantastisk organisasjon og fantastiske kolleger og medarbeidere. Se hvordan de som jobber «ute i feltet» er så positive og flinke mennesker som bidrar til å gjøre livet for mange mennesker ikke bare litt, men en god del bedre.
Så er det altså meg oppe i dette: Støtte opp i de fagfeltene (økonomi/regnskap og økonomisystemer) jeg jobber med så godt jeg kan. …med systemer som ikke alltid spiller på lag med hverdagen til de som skal bruke systemene.
Til mitt selvvalgte aktive yrkesliv har jeg så (minst) et par ting som stadig er fremme i tankene mine:

  1. Jeg kan utmerket godt leve av den pensjon jeg får hvis jeg slutter i jobben. Burde jeg da fratre og slippe til en (yngre) person som har større behov enn meg for den lønnen jeg får i denne jobben?
  2. Jeg ønsker mer fritid sammen med min Ragnhild, men har egentlig per i dag jobb til en 150% stilling som gjør at jeg hele tiden føler at jeg trekkes i to forskjellige retninger uten at jeg får gjort noe fullgodt på hverken den eller andre siden: På jobben må jeg la ting vente (og får dårlig samvittighet for det), og hjemmetid blir det altfor lite av (og får dårlig samvittighet fordi Ragnhild trenger mer hjelp enn jeg får gitt henne).

Her er det altså en avveining mellom tiden som tilbringes på jobben, og tiden man har til fritid, dvs tiden man har etter at man har kommet hjem fra jobben. Jeg har en normalarbeidstid på 7,5 timer per dag. I tillegg bruker jeg bortimot 2 timer på reise til og fra jobb. Etter 9,5 timer på jobb/arbeidsreise føler jeg dessverre lite overskudd til andre aktiviteter når jeg kommer hjem.

Har kommet frem til at jeg ideelt sett enten må over på en deltidstilling på maksimum 60% (og at det så må tilsettes en ny Controller i tillegg slik at alle områder blir ivaretatt), eller så må jeg rett og slett si farvel til Kirkens Bymisjon som arbeidsplass. Jeg håper selvsagt at første alternativ blir løsningen.

Reklamer

Om Svend

Jeg er en av de heldige i verden som har papirer og som ikke risikerer å bli sendt ut fra Norge fordi det begås en urett som begrunnes med tidligere begått urett. Er medlem av MDG (Miljøpartiet de Grønne) i Frogn, og håper at miljø blir det viktigste på den politiske agenda fremover!
Dette innlegget ble publisert i Diverse, Jobb. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s